1. Det handler om en jeg-person som blir anklagd for å ha slått ned en person på skolen. Han
Slutten er åpen men det tyder mot at han ikke har gjort det.
2. Det er Jeg-person som er brukt. Jeg synes det funker bra fordi det gir novellen mer liv og ikke den kjedelige forteller formen. Øyeblikkene blir "levd/vist" istedet for at de blir fortalt.
3. Rødhette-av et tre litt bortenfor huset til bestemor: jeg så ulven passere, han løp inn i huset. Jeg hørte bare noen små skrik, så ble lyden borte. Så gikk det ikke lange tiden, så kom Rødhette. Hun passerte meg og gikk videre mot bestemors hytte. Jeg så at hun banket på og gikk inn, jeg hørte noen skrik, og så rødhette forsvinne.
Jeg våknet av noen skudd, det var jegeren som sendte avgårde et varsel skudd til ulven. Han løp inn og i vinduet så jeg han drepe ulven og befri Rødhette og bestemoren.
7. Jeg-personen er jo forelsket i Anne-Lise, som er et år eldre, og Anne-Lise er bestevenn med Berit. Berit er forelsket eller blir forelsket i jeg-personen utover i novellen.
13. Jeg likte "Ein sykkel på havsens botn"... ikke det at jeg er noe kjempe fan av noen av novellene, men det ble liksom mye mer spennende når den ble lest høyt og det var mørkt og det var skikkelig stemning liksom. Og det er ingen av novellene som er dårlige, men jeg det var ingen andre av de som fenget noe spesielt.
Veldig bra gjennomført, Erlend - dette var fire fine svar.
SvarSlett